åmund på langs: Hvorfor blogge om Norge på Langs?

Hvorfor blogger jeg om faren min som går Norge på Langs?

Skitur med fattern like før jul 2010

Fordi jeg synes det er utrolig tøft at faren min, på 63 år er så sprek, at han setter seg sånne mål. Egentlig en grunn god nok, i seg selv.
Fordi jeg merker at jeg interesserer meg veldig for det han gjør. Kanskje jeg ikke hadde gjort det så mye for f.eks fem år siden. Da trente ikke jeg ski eller orientering, og var veldig lite fysisk aktiv. Men det var ikke alltid sånn. Når jeg var liten holdt jeg på med fotball, ski og orientering. Idrett hele året. Prøvde meg litt på skiskyting og turn også. Men det var spesielt orientering som var mest artig for meg. Sluttet med fotball som 13-åring (tror jeg), blei lei og har aldri fått noe spesielt godfølelse for fotball igjen (vi pleide å se sportsrevyen sammen på søndagskveld som famile på 80- og 90-tallet og snerre over det vi kalte "fotballrevyen" - nå er det bare enda mere fotballfokus). Orientering slutta jeg med når jeg var 17, samme med ski - hadde vel vært med et par sesonger på skitrening uten å gå noe renn og. Kjenner meg igjen i det fattern skriver om naturopplevelser som er distraherende, hvertfall gjorde det når jeg var liten. Når jeg som 30-åring i 2009 gjorde comeback som orienteringsløper, er det istedet et hittil ukjent killerinstinct / vinnerinstinkt som har tatt over. Aldri hatt det før i livet. I fjor blei det mange turer i skogen som orienteringsløper. Fattern var med på et treningsløp på bedriftsorienteringsløpene jeg løp hver uke når jeg bodde i Trondheim, og dessuten var hele familien samlet under VM-uka i Trondheim. En av dagene løp hele familien Tonna orientering under samme løp. Det har vel ikke skjedd siden 90-tallet? :) Familien pleide å dra på orienteringsløp som ferietur, vi har vært på en del løp i Norge (Sørlandsgallopp, NordvestGallopp, Dølauka etc), Sverige (5 dagars) og Sveits. Aktiv ferie, det er det fattern setter mest pris på. :) Jeg er en bedre orienteringsløper nå enn jeg var da jeg var liten, mener jeg selv, i hvertfall. Leser igjen kart på do sånn jeg gjorde da jeg var liten. Det blir også fine turer i skog og mark med den lille familien min. Samboeren min Lena og sønnen Jakob som straks blir 2, er med. I sommer sponsa muttern og fattern også bæremeis. Har også begynt å gå litt på ski. Ikke så seriøs mht til dette, men har meldt meg inn i skigruppa til Emblem IL, samme Idrettsklubben jeg nå skal løpe orientering for fra og med våren. Vi lurer nå også på å få tak i pulk til Jakob til vinterhalvåret. Når jeg var liten blei jeg dratt mye rundt i pulk av faren min på påskefjellet. Han "passerer" (i Nordlig retning) snart Dagali og Torsetvannet, der har vi hytte og var på påskeferie med mye skiturer, og Påskeskirennet som alltid gikk hardt ut over onkel Lars' rygg. Faren min var også aktiv i idrettsmiljøet i Skotselv når jeg var liten, som arrangør og løypekjører. Jeg satt bakpå scooteren når han kjørte løyper. Broren min, Eivind, var også aktiv (har aldri slutta sånn som meg, og konkurrerer fortsatt i skiorientering på internasjonale løp), han hadde mer vinnerinstinkt enn meg. Faren min har også arrangert ski-o-løp fra hytta vår "Woodstock" på Smedstjern. Når jeg slutta med idrett og trening, blei jeg kanskje litt utenfor den generelle interessen i familien. Musikkinteressen var veldig langt fra det resten av familien drev med, og det var litt sært. Det er lettere å få med muttern og fattern på sponsing av ski-, friluftslivs- og o-utstyr enn gitarkjøp, for å si det sånn :) Jeg tror at interessen faren og moren vår viste oss for det vi holdt på med når vi var små, jeg og broren min, har gjort at broren min har hatt mange fine treningsturer og sosiale opplevelser gjennom sin livsstil som toppidrettsutøver. Jeg har nå fått gode ting å videreformidle til min sønn og har hatt en bra helsemessig gevinst på å friske opp gamle interesser. De siste par årene, da faren min har begynt å snakke om Norge på Langs, har jeg interessert meg for det fordi vi igjen er mer på nett i forhold til interesser, enn jeg kanskje hadde gjort før mener jeg. Nå har jeg, til de fleste i min families begeistring/undring/forbauselse, blitt pådriver for å gå på skitur når jeg kommer hjem på besøk. Sånn var det ikke før... Fikk et par fine skiturer med fattern like før jul, rett før han startet fra Lindesnes på sykkel.
Et annet poeng er også det med datakunnskap. Faren min hadde aldri funnet på å lage en blog, eller turt, jeg vet ikke :) Nå har han imidlertid fått forfatter-rettigheter og et lite kurs av meg så han kan lage innlegg på veien mot Nordkapp.