15.01. .. og ikke på tvers? Nei, nå har jeg tid, værmeldinga er dårlig, mer snø og ikke vind i fjellet de tre første dagene. Har vært å kjøpt/lånt sekk på 80 liter i dag, skal prøve om den er stor nok.
Har mottatt masse kart på lån fra en i kartverket, gps ligger klar, kjøpt nye bedre trinser, får vasket tøy, spiser mye.
Har altså lyst til å gå en lengre tur på ski. Hva er vitsen? Mestringsglede, bryte barrierer? Slike ting blir lett ubegripelig for de som ikke alt tilhører menigheten.
Jeg har alltid gått på ski; barnestjerne, turløper og fjell- og skogsturer, hvert år siden skiskolene på jordet i Asker. Nå hver helg, ofte på Holtefjell, nær Skotselv, der vi bor. Mitt habitus har i seg at jeg går på ski og at jeg snakker lettere om skismøring og skiføre enn det meste annet. De som synes jeg er ganske taus, kan få meg på gli med slike tema. Det er nesten litt flaut noen ganger.
Aktiv orienteringsløper i alle år, og stadig vekk, har mye glede av dette. Har forstått at det er godt for helsa, men dette har ikke noe med fornuft å gjøre, det har med lyst.
Det var ei jente i Eiker o-lag som fortalte om sin npl-tur sammen med venninner, som satte meg på ideen.
Har aldri vært hardtsatsende, blir ofte distrahert av naturinntrykk når konsentrasjonen skulle vært om å ta seg raskt fram.
Å drive med utfordrende kroppslige og mentale aktiviteter ute i naturen er en del av det gode liv for meg. Jeg må ikke, men jeg synes det er flott! Jeg driver ikke med ekstremsport. Det kan bety at hvis "på langs-turen" krever innsats ut over det jeg opplever som rimelig eller forsvarlig, så kan jeg velge "å gå rundt".
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar